HELSENORGE
Velg språk

Depresjon hos voksne

Depresjon er en vanlig psykisk lidelse preget av senket stemningsleie, mangel på interesse og glede, tretthet og nedsatt energi. Det finnes behandling som hjelper, og de fleste blir helt friske.

Ventetider

Innledning

Kjennetegn på depresjon:

  • Senket stemningsleie, mangel på interesse og glede
  • Tretthet og nedsatt energi
  • Svekket konsentrasjon og oppmerksomhet
  • Redusert selvfølelse og selvtillit
  • Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse
  • Negative og pessimistiske tanker om fremtiden
  • Initiativløshet og beslutningsvegring
  • Tanker og planer om selvmord
  • Søvnproblemer
  • Redusert eller økt appetitt
  • Nedsatt seksuell interesse
  • Angst, rastløshet og uro
Mange vil kunne oppleve ulike kombinasjoner av disse plagene. Det vil også variere hvor mange slike plager den enkelte har. Det er store variasjoner i hvordan depresjonen arter seg. Depresjon forekommer i ulike alvorlighetsgrader, fra mild depresjon til alvorlig depresjon, noe som har betydning for valg av behandling. 

Vi opplever alle perioder i livet hvor vi føler oss nedfor og energiløse. Det er helt naturlig. En depressiv lidelse er derimot preget av en type nedstemthet som kan sette et lokk på både positive og negative følelser, både glede og sorg. En deprimert person opplever ofte seg selv som følelsesmessig tom og flat, og kan føle at ingenting lenger betyr noe. Du blir gjerne selvkritisk og grubler over nederlag og egen utilstrekkelighet. Passivitet og ubesluttsomhet, kroppslige smerter og ubehag er også vanlig.

De aller fleste depresjoner varer en begrenset periode, og man vil vanligvis føle seg bedre etter fire til seks måneder. Gjennom behandling kan bedringen skje enda raskere. Et flertall av de som har vært deprimert vil imidlertid oppleve en eller flere nye episoder med depresjon i løpet av livet. Derfor er det viktig med tiltak som forebygger ny depresjon.

Det er lurt å tidlig begynne å tenke gjennom dine mål for behandlingen. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel være å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som i hovedsak henviser til utredning og behandling. 

Vi bruker prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne» for å avgjøre om du har krav på behandling på sykehus.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Depresjon er forskjellig fra person til person, og kan ha mange ulike årsaker. Derfor må behandlingen tilpasses deg. Noen vil ha klart og avgrensede problemer, mens andre kan ha mange forskjellige vansker. For å kunne gi et godt behandlingstilbud, er det viktig å utrede de problemene du søker hjelp for. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, er viktige. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor. 

I utredningen vil vi snakke om:
  • Tidligere og nåværende fysiske og psykiske sykdommer
  • Psykiske lidelser i familien
  • Selvmordsfare 
  • Bruk av rusmidler
  • Barndom og oppvekst
  • Negative hendelser før og nå 
  • Problemer i privatliv og arbeid 
  • Mulighet for støtte fra andre
  • Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Diagnose

Det er viktig å avklare når depresjonen startet, og hva du mener kan ha bidratt til å utløse problemene. Det er også viktig å finne ut av om du har opplevd episoder med depresjon tidligere. Erfaringer fra disse, som hva som hjalp den gang, kan være nyttige i arbeidet med dine aktuelle problemer. Ettersom depresjon kan være en del av bipolar lidelse, bør dette også bli vurdert.

Vi anbefaler at behandleren benytter seg av spørreskjemaer for å hjelpe til å vurdere alvorlighetsgraden av depresjonen, og for å følge opp behandlingen. Du kan ha nytte av at behandleren gir deg tilbakemelding fra spørreskjemaene, blant annet for å følge med på om behandlingen virker.

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose, ut fra antall depressive plager, hvor sterke de er og i hvilken grad de gjør det vanskelig for deg å fungere i hverdagen. Deretter setter du og behandleren i fellesskap opp en plan, der du får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak. Dersom du ønsker det, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenester som iverksettes. 

Se egen informasjon om individuell plan (helsenorge.no)

Behandling

Vanlige mål for behandlingen er å kunne redusere plagene og forebygge tilbakefall. Vi ønsker også at du skal få innsikt i og kunnskap om forskjellige sammenhenger mellom depresjon og livssituasjon. Du får lære mestringsstrategier som gir økt trygghet og kontroll, og få hjelp til å mestre livsproblemer.

Behandling av depresjon består vanligvis av ulike tiltak. For mange vil forskjellige typer samtaleterapi være det viktigste, eventuelt i kombinasjon med medikamentell behandling. Hvis du ønsker, kan pårørende delta i deler av behandlingen. Behandlingen kan bestå av:

  • Informasjon om depresjon
  • Informasjon om fordeler og mulige bivirkninger av medikamenter 
  • Samtaleterapi
  • Tiltak rettet mot arbeid og skole
  • Fysisk aktivitet og andre gjøremål som kan gi deg opplevelse av mestring

Les mer om Depresjon hos voksne - medikamentell behandling voksne

Depresjon hos voksne - medikamentell behandling voksne

Medikamentell behandling med antidepressiver kan være til god hjelp mot depresjon. Antidepressiva brukes mot en rekke plager. Det finnes ulike typer medisiner som kan benyttes. 

Antidepressiver kan hjelpe mot alle typer depresjon, og benyttes hovedsakelig ved moderat til alvorlig depresjon. Det er små forskjeller i effekt mellom de ulike typene antidepressiver, men enkelte personer kan oppleve bivirkninger med en type preparat, men ikke med en annen.

Antidepressiva gir ikke en avhengighet med behov for stadig større doser, som endel andre medikamenter. Det kan ta 2- 6 uker eller mer før forventet effekt. Dette fordi det i mange tilfeller tar tid å trappe opp til en dekkende dose.

Viser også til veiviser fra Helsedirektoratet: Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon

  1. Før

    Før oppstart av medikamentell behandling kartlegger vi hvilke medikamenter du eventuelt bruker eller har brukt tidligere. Vi vil gi deg informasjon om bivirkninger og mo hvor lenge behandlingen forventes å pågå.

  2. Under

    Vi vil sammen vurdere om du faktisk blir bedre av medisineringen. Cirka to uker etter oppstart av behandlingen blir du innkalt til oss for oppfølging.

    Noen ganger kan det være behov for å bytte til et annet preparat, på grunn av manglende effekt eller på grunn av bivirkninger. Dersom du skal slutte med medikamentet er det viktig at du gjør dette i samråd med oss. Dette fordi det er viktig at nedtrappingen foregår gradvis for å unngå mulig uønskede symptomer.

  3. Etter

    Når vi sammen har funnet en effektiv medisin mot depresjonssymptomene dine, bør du bruke den en viss tid.

    Etter tre til seks måneder uten depressive symptomer kan vi sammen begynne å vurdere mulighetene for å slutte med medikamentet. Doseringen bør i så fall gradvis trappes ned, i samråd med oss. Noen ganger kan denne nedtrappingen ta opptil flere måneder, for å unngå bivirkninger.

Gå til Depresjon hos voksne - medikamentell behandling voksne

Der verken medisiner eller psykologisk behandling har hjulpet, vil man noen ganger også forsøke elektrokonvulsiv terapi, kalt ECT- behandling.

Les mer om Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et kontrollert epileptisk anfall ved å gi strøm mot hodet. Behandlingen skjer i narkose.

Elektrokonvulsiv behandling brukes fordi den virker raskt og er svært effektiv når behandling med legemidler ikke har vært tilstrekkelig, eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlige bivirkninger).
ECT vurderes også ved andre alvorlige psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni. Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, bør behandling med ECT være et førstevalg. Dette gjelder også depresjoner i høy alder når behandling med legemidler eller terapi ikke har vært nok eller gir plagsomme bivirkninger.
Elektrokonvulsiv terapi består ofte av 6-12 behandlinger. Behandlingen er frivillig og du må gi skriftlig samtykke til at den kan gjennomføres.

  1. Før

    ECT utføres i narkose. Før behandlingen må du derfor gjennom en generell medisinsk undersøkelse. Hvis du har andre sykdommer som for eksempel hjerte-/lungesykdom, kan det være aktuelt å ta ekstra prøver og røntgenundersøkelser. Undersøkelsene kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt i sykehuset.

    Faste

    Før ECT må du faste. Du betyr at du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før behandlingen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før behandlingen. Inntil 1 time før ECT kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

  2. Under

    Selve behandlingen varer i noen minutter imens du er i narkose, og skjer ved at vi utløser et kontrollert epileptisk anfall ved å påføre elektrisitet mot hodet ditt. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlingen.

  3. Etter

    De fleste ønsker å hvile et par timer etter ECT-behandling. Du får utfyllende informasjon om dette underveis.

    Etter endt behandling, planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall. Vedlikeholdsbehandlingen kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, oppfølging i kommune og fastlege, og/eller ny behandling med ECT.

    ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Det er individuelle forskjeller i graden av bivirkninger av ECT. I noen tilfeller kan mer langvarige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner oppstå. Dette gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling.

Gå til Elektrokonvulsiv terapi

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra din fastlege og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper. Din behandler i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Veiviser i møte med helsepersonell: Informasjon til brukere og pårørende om anbefalt behandling av depresjon (Helsedirektoratet)

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Sist oppdatert 04.01.2021
Fant du det du lette etter?