HELSENORGE

Bipolar lidelse

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som gjør at humøret og aktiviteten svinger mer enn hva andre mennesker opplever, og kjennetegnes av maniske og depressive episoder. 

Ventetider

Innledning

Det finnes to hovedtyper bipolar lidelse: Bipolar lidelse type 1 og bipolar lidelse type 2.

Bipolar lidelse type 1 kjennetegnes av maniske og depressive episoder. Mani innebærer forhøyet stemningsleie som overstiger det som er normalt, med blant annet rask tankeaktivitet og tale, høyt aktivitetsnivå, impulsivitet, et forsterket selvbilde og ofte økt seksuell interesse.

Bipolar lidelse type 2 er den vanligste formen for bipolar lidelse og innebærer depresjon og hypomani, som er en mildere form for mani. Ved hypomani vil du i mindre grad miste kontrollen som man ofte gjør ved en manisk episode. En hypoman periode varer vanligvis fra fire til syv dager.

I perioder mellom maniske og depressive episoder kan du oppleve å være i stabilt humør. Varigheten av gode perioder kan variere fra uker til år.

I depressive perioder kan du oppleve at du føler deg trist, mangler energi, mister interesse for ting du vanligvis engasjerer deg i eller ikke klarer å glede deg over ting du vanligvis gleder deg over, og du kan kjenne på håpløshet og skyldfølelse. Noen personer får også selvmordstanker. En periode med depresjon varer vanligvis i minst to uker. Uten behandling kan den vare i flere måneder.

Det er vanskelig å si hvorfor noen får bipolar lidelse, men i noen tilfeller kan genetiske faktorer ha betydning. Det betyr at det kan være større sannsynlighet for å utvikle bipolar lidelse dersom et annet familiemedlem har lidelsen. Du kan også få bipolar lidelse uten at noen i slekten har samme sykdom. Tilstanden utløses ofte av stress, søvnmangel eller bruk av rusmidler.

Henvisning og vurdering

Hvis du opplever symptomer på bipolar lidelse, vil fastlegen din sende henvisning til sykehuset. Ved akutte, alvorlige sykdomsutbrudd kan du blir innlagt direkte etter undersøkelse hos fastlege eller legevakt.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Anbefalinger om utredning og diagnostisering

  • I allmennpraksis bør man mistenke bipolar lidelse når pasienten kommer med symptomer både på hevet og senket stemningsleie.
  • Pasienter med mistenkt bipolar lidelse skal henvises til spesialisthelsetjenesten for diagnostikk.
  • Diagnosen bør være kriteriebasert.
  • Når pasienten er mindreårig, skal diagnosen stilles etter et klinisk intervju med pasienten og familien. Man bør vurdere å bruke strukturerte intervju og/eller diagnostiske skjema i tillegg.
  • Kartlegging av bipolare lidelser bør omfatte sosiale forhold, tidligere lidelser, somatisk helse, bruk av medikament og rusmidler, psykiske hendelser i slekta, funksjonsnivå, aktuelle hendelser i livet, tidligere traumatiske hendelser i livet, personlighet, ressurser og støtte fra andre. Man bør skaffe informasjon fra andre i tillegg til pasienten.
  • Når det er mistanke om bipolar lidelse, må andre problemer, som selvmordsfare, samsykelighet og rusmiddelproblemer vurderes.
  • Symptomer ved bipolare lidelser kan også være resultat av somatiske sykdommer, medikament- og rusmiddelbruk. Slike forhold må undersøkes.
  • Selvmordsrisiko må kartlegges i tråd med nasjonale retningslinjer.

Utredning

En bipolar diagnose vil ofte føre til langvarig behandling. Grundig utredning er en forutsetning for god behandling. Utredningen vil skje i form av samtale og bruk av strukturerte kartleggingsverktøy. Den vil blant annet omfatte:

  • sosiale forhold
  • tidligere lidelse
  • aktuelle psykiske symptomer
  • somatisk helse
  • bruk av medikament og rusmiddel
  • psykiske lidelser i familien
  • funksjonsnivå
  • aktuelle livshendelser
  • kartlegging av personlighet
  • ressurser

Det blir også lagt vekt på hvordan du selv opplever lidelsen, og det er ønskelig med informasjon fra noen som står deg nær.

Noen pasienter trenger å være innlagt under utrednings- og/eller behandlingsfasen. Maniske pasienter blir som regel innlagt til døgnbehandling.

Behandling

Hva slags behandling du trenger er avhengig av:

  • hvilken type bipolar lidelse du lider av
  • hva slags fase du er inne i
  • hvor alvorlig denne fasen er

De to viktigste behandlingsformene for bipolar lidelse er medikamentell behandling og en form for psykologisk behandling som legger stor vekt på opplæring (psykoedukasjon).

Les mer om Døgnbehandling psykiatri

Døgnbehandling psykiatri

Døgnbehandling (innleggelse) kan brukes i perioder med behov for kontinuerlig oppfølging. Døgnbehandling er som poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse), men den er mer intensiv, med mer omfattende og konsentrerte hjelpetiltak. Målet er å gi deg kontroll over symptomene så raskt som mulig.

  1. Før

    Innleggelse til døgnbehandling skjer på tre måter, som planlagt innleggelse, øyeblikkelig hjelp, eller under tvang.

    Planlagt innleggelse

    Fastlegen eller poliklinikken søker om innleggelse på vegne av deg. Du blir så innkalt til et formøte med behandler. Sammen går dere gjennom hva slags behandling som er best for deg. Du får det du trenger av praktisk informasjon for å forberede deg til oppholdet.

    Øyeblikkelig hjelp

    Ved alvorlige symptomer som kommer plutselig kan det være aktuelt med akutt innleggelse. Det er fastlegen, legevakt eller poliklinisk behandler som vurderer om det er behov for dette. Den endelige avgjørelsen skjer på sykehuset. Akutte innleggelser kan skje hele døgnet.

    Tvang

    Ved alvorlige lidelser kan du bli innlagt ved en døgnavdeling i psykisk helsevern mot egen vilje (tvungent psykisk helsevern). Tvunget psykisk helsevern er regulert gjennom Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven).

    Loven sier blant annet at tvang bare skal brukes når frivillig psykisk helsevern har vært forsøkt, uten at dette har ført fram, eller det er åpenbart formålsløst å forsøke dette.

  2. Under

    Behandlingen som blir tilbudt ved døgnpost i psykisk helsevern er stort sett den samme som ved poliklinisk behandling (behandling uten innleggelse). Målet er å få kontroll over symptomene dine så raskt som mulig.

    Fordeler ved døgnbehandling er at hjelpetilbudet kan være omfattende med konsentrert innsats. Du får oppfølging hele døgnet, og du får trygge rammer rundt deg i en vanskelig fase av livet.

    Hvor lenge varer behandlingen?

    Hvor lenge du har behov for døgnbehandling blir diskuteres forløpende mellom ansvarlig behandler og deg. Ved frivillig innleggelse kan du selv velge å skrive deg ut. Ved tvunget psykisk helsevern er det spesialist i psykiatri eller psykologspesialist som bestemmer når du er klar til å skrives ut. Likevel vil du være med på å vurdere lengden av behandlingen.

  3. Etter

    Hva slags oppfølging du trenger er avhengig hvor alvorlige symptomer du har. Noen trenger tett oppfølging og behandling i poliklinikk. Andre har fått så god kontroll over symptomene at de kan få nødvendig hjelp hos fastlegen. I løpet av døgnbehandlingen blir det bestemt hva slags oppfølging du trenger videre.

Gå til Døgnbehandling psykiatri

Les mer om Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et kontrollert epileptisk anfall ved å gi strøm mot hodet. Behandlingen skjer i narkose.

Elektrokonvulsiv behandling brukes fordi den virker raskt og er svært effektiv når behandling med legemidler ikke har vært tilstrekkelig, eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlige bivirkninger).
ECT vurderes også ved andre alvorlige psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni. Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, bør behandling med ECT være et førstevalg. Dette gjelder også depresjoner i høy alder når behandling med legemidler eller terapi ikke har vært nok eller gir plagsomme bivirkninger.
Elektrokonvulsiv terapi består ofte av 6-12 behandlinger. Behandlingen er frivillig og du må gi skriftlig samtykke til at den kan gjennomføres.
  1. Før

    ECT utføres i narkose. Før behandlingen må du derfor gjennom en generell medisinsk undersøkelse. Hvis du har andre sykdommer som for eksempel hjerte-/lungesykdom, kan det være aktuelt å ta ekstra prøver og røntgenundersøkelser. Undersøkelsene kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt i sykehuset.

    Faste

    Før ECT må du faste. Du betyr at du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før behandlingen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før behandlingen. Inntil 1 time før ECT kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

  2. Under

    Selve behandlingen varer i noen minutter imens du er i narkose, og skjer ved at vi utløser et kontrollert epileptisk anfall ved å påføre elektrisitet mot hodet ditt. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlingen.

  3. Etter

    De fleste ønsker å hvile et par timer etter ECT-behandling. Du får utfyllende informasjon om dette underveis.

    Etter endt behandling, planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall. Vedlikeholdsbehandlingen kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, oppfølging i kommune og fastlege, og/eller ny behandling med ECT.

    ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Det er individuelle forskjeller i graden av bivirkninger av ECT. I noen tilfeller kan mer langvarige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner oppstå. Dette gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling.

Gå til Elektrokonvulsiv terapi

Behandling av sammensatte lidelser

Personer med bipolar type 1 eller bipolar type 2 har en overhyppighet av andre psykiske lidelser som ADHD, tvangs- og angstlidelser. Disse lidelsene kan kreve egen behandling.

Oppfølging

Oppfølgingen vil blant annet være avhengig av hvor alvorlig lidelsen er og tilpasses etter ditt behov.

Noen trenger oppfølging i spesialisthelsetjenesten, mens i andre tilfeller overtar fastlegen ansvaret for oppfølgingen.

Vi vil alltid informere fastlegen om hvilke medisiner du trenger og hvilke prøver du bør ta.

Det er også viktig at du selv jobber med å holde sykdommen i sjakk. Det kan du gjøre ved livsstilsendringer, være oppmerksom på forandringer i stemningsleiet og søke hjelp i en tidlig fase.

Jo tidligere du får behandling i en ny fase av mani eller depresjon, desto enklere er det å stabilisere lidelsen, og hindre at sykdommen får utvikle seg.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Endringer i stemningsleiet kan være tegn på at en manisk eller depressiv episode er i ferd med å utvikle seg. Dette kan kreve rask behandling.

En viktig del av behandlingen av bipolar lidelse er å gjøre både deg og omgivelsene i stand til å fange opp slike endringer. Blant annet setter vi opp en kriseplan.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

  • bli bevisst på å oppdage tegn på forandring
  • planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
  • fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med deg, hjelpeapparatet og dine nærmeste.

Fant du det du lette etter?