Angstlidelser hos voksne - generalisert - NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus

Innledning

Angst blir en sykdom når du bekymrer deg så mye at det forstyrrer livet ditt, og når du ikke klarer å kontrollere bekymringene dine selv om du prøver. Ofte står ikke bekymringene i fornuftig samsvar med det du bekymrer deg over. Generalisert angstlidelse (GAD) kjennetegnes av generell og vedvarende angst som ikke er begrenset til bestemte situasjoner eller omstendigheter. Det betyr at angsten er «frittflytende».

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten, men annet helsepersonell kan også henvise.
Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for voksne", vil spesialisthelsetjenesten vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:

Aktuell sykehistorie
Relevante tidligere og nåværende sykdommer
Kliniske funn
Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

tidligere psykiatrisk psykehistorie og ev tidligere behandling
rusanamnese
funksjonsnivå sosialt/familiært
omsorg for barn
arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Husk

Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten: Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet.

Spesifikt for angstlidelser hos voksne - generalisert

Aktuelt:

Beskrivelse av den aktuelle sykehistorien og forløp hittil: debut, årsaksforhold, symptomer, aktuell behandling, forløp
Betydning for funksjon, livskvalitet og par-/familiefungering,
Rusproblematikk?
Suicidalitet?
Resultater av eventuelle tester (BAI/ BDI, MADRS)

Vurdering:

Tentativ diagnose, selvmordsrisiko, problemforståelse, prognose.

Utredning

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, både for utredning og behandling.

Behandlere i spesialisthelsetjenesten vil tidlig i forløpet fokusere på å kartlegge hvordan angsten påvirker deg, og hvordan den har utviklet seg over tid. For å få innblikk i dette vil behandleren være opptatt av å få svar på:

Hvordan påvirker angsten hverdagsfungeringen?
Hvor lenge har du vært plaget med angst?
Er det spesielle hendelser som har utløst angstplagene?
Har du andre samtidige psykiske plager?
Er angsten isolert til enkelte situasjoner eller objekter?
Hvordan er livssituasjonen din ellers?
Om du kjenner til andre i familien som har samme type plager.

Ved utredningsfasen er det viktig med grundig kartlegging, og en utredning vil derfor bestå av:

Din personlige historie.
Informasjon om sykehistorien din (anamnese).
Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju.
Relevante skjemaer som du skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjemaer).
Behandleren din kan vurdere at det er aktuelt å innhente informasjon fra andre som kjenner deg godt, som kan beskrive hva de kan ha lagt merke til, som du selv kanskje ikke har festet deg ved. Det forutsetter at du samtykker til innhenting av slik informasjon.

Hvor lang tid utredningsfasen tar avhenger av problemstilling. Normalt kan du forvente at utredningsfasen tar 3-5 samtaler, mens det ved mer komplekse tilfeller vil ta lenger tid.

Behandling

Målet med behandling er å lindre symptomene du plages med, og at du kan bli bedre til å håndtere angsten din. Som pasient kan det være lurt å tenke gjennom hva du ønsker behandling for og hvilke mål du har for behandlingen.

Ved generalisert angstlidelse blir bekymring et dominerende kjennetegn, og behandlingen vil dermed være rettet mot å jobbe med hvordan du forholder deg til bekymringer. Det er vanlig i behandlingen å jobbe for å øke toleranse for usikkerhet og utvikle problemløsningsferdigheter.

Kognitiv terapi, medikamentell behandling og psykomotorisk fysioterapi er behandlingstilnærminger som anbefales ved generalisert angstlidelse (GAD).

Les mer om kognitiv terapi hos voksne

kognitiv terapi hos voksne

Grunntanken i kognitiv terapi er at tanker, følelser og handlinger påvirker hverandre. Fokuset i denne behandlingsmetoden er at du og terapeuten ser nærmere på innholdet i tankene. Teste ut nye måter å tenke om problemet på og hvordan møte det. Forskning har dokumentert at kognitiv terapi har hjulpet mange til å få kontroll over problemene sine.

Kognitiv terapi er en behandlingsmetode hvorvi (terapeuten)har fokus på å jobbe med tankene dine, derav betegnelsen kognisjon som betyr tenkning.Identifisering avnegative automatiske tanker knyttet til konkrete situasjoner er sentralt, ogvi forsøker å fådeg til å se sammenhengen mellom tanker, følelser og handling. Forståelse forhvordandu tenker omkring- og forestiller deg en hendelse blir viktig. Oghvordanden negative tenkningen kan utløse vonde følelser som igjen kan påvirke handlingen på en negativ måte.

Å oppleveensituasjon der noe gikk galt blir hos mangeforklartmedtanken om at "jeg er dum". Det kalles også negativ selvattribusjon, ogdu vil prøve å finne alternative tanker som kan erstatte den negative. Slik kandu få hjelp til å handle mer konstruktivt for deg selv. Det handler om å få hjelp til å finne alternative måter å tenke, føle og handle på, ettersomvi sammen ser nærmere på det logiske grunnlaget for atdu tenker slik dugjør.

Det er ulike kognitive metoder som har tilhørighet innen denne tilnærmingen; kognitiv atferdsterapi, metakognitiv terapi, ACT (accept and commitment therapy) og eksponeringsterapi.

Kognitiv atferdsterapi

Kognitiv atferdsterapi er også ofte kalt bare kognitiv terapi. I kognitiv atferdsterapi leggervi også vekt på å hjelpedeg til å finne en god balanse mellom nødvendige gjøremål og aktiviteter som kan gi en økt opplevelse av mestring og tilfredsstillelse.Vi legger vekt på å jobbe med risiko for tilbakefall. I kognitiv terapi jobbervi med å forberededeg på å kunne bruke metodene og verktøyetvi har jobbet med i terapien, som hjelp til selvhjelp etter endt behandling.

Metakognitiv terapi

Metakognitiv terapi er en nyerekognitive tilnærminger der fokuset ikke er først og fremst på å endre innholdet i tankene, men å se på hvordandu forholder deg til tankene oghvordandu tenker om tankene (derav metakognitiv). Denne terapiener mindrekonfronterende enn tradisjonell kognitiv terapi (som stiller spørsmål ved innholdet i tankene og hva som er irrasjonelt). I stedet forå fokuserepå å endre tankeinnhold, er målet å begrense tidendu brukerpå grubling/ ruminering over bekymringstanker. Det sentrale er å øve opp til en metakognitiv holdning, og atdu blir din egen tenkning bevisst og forholder deg til den.Det er sentralt hvordandu tenker om og forholder deg til dine indre så vel som dine ytre opplevelser. Eksempelvisså er deprimerte ofte mer bekymret og grubler mer enn en som ikke er deprimert.Du lærer deg å utsette grubling, og la de negative tankene komme, men uten å la de ta for stor plass.

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT)

Aksept- og forpliktelsesterapi (ACT) er en annen nyere retning i kognitiv terapi som bl.a. i mye større grad vektlegger mindfulness. Tanke- og følelsesmessig smerte ses på som en uunngåelig del av livet og som oftest normale psykologiske reaksjoner på det som skjer i livet. Alle forsøk på å kontrollere eller unngå smertefulle opplevelser, tanker eller følelser fører bare til enda mer smerte. ACT dreier seg ikke om å motarbeide skremmende, sinte, angstfylte eller triste tanker, eller de følelsene som settes i gang. Nårdu gir slipp på tanke- og følelseskontrollen kandu oppnå psykologisk fleksibilitet, derdu kan eksistere i nuet. Aksept handler om å kunne leve med. Å leve mer åpnet for å kunne leve et mer meningsfullt liv, styrt avdine indre verdier.

I den kliniske hverdagen er det vanlig å benytte elementer fra ulike former for kognitiv terapi, og det er dessuten stadig mer vektlagt å jobbe med emosjonsfokuserte intervensjoner innen denne tilnærmingen.

Eksponeringsterapi

Eksponeringsterapi er en annen retning innen kognitiv terapi. Den er godt vitenskapelig dokumentert og gir ofte god og relativt rask symptomlindring. Den overordnede ideen ved denne terapiformen er atvi gjennom ulike pedagogiske teknikker og treningsprogram forsøker å bryte dysfunksjonelle atferdsmønster. Ved hjelp og veiledning fra en kompetent behandler lærer du deg til gradvis å nærme deg det som gir deg angst, og angsten vil da gradvis reduseres. Denne behandlingsformen kan være krevende, men gir god effekt.

Før

Det er et krav om at spesialisthelsetjenesten skal benytte evidensbaserte metoder, det vil si behandlingsmetoder som har dokumentert effekt.
Før behandlingen kan det være lurt å tenke igjennomhva du ønsker medbehandlingen, og hva målet ditt er. Om du klarer å gjøre noen små endringer i positiv retning i ventetiden er det verdifullt. Det kan for eksempel dreie seg om å starte med forsiktig fysisk aktivitet eller noe annet behandleren din anbefaler.
Under

En god relasjon til behandler er viktig for å få god hjelp, og du må sammen med behandler bli enig om målene for behandlingen din.
I kognitiv terapi er det veldig vanlig å få hjemmeoppgaver mellom behandlingstimene.Arbeidstimene dinemellombehandlingstimene anses som en viktig faktor av mange for bedring. Psykoedukasjon og innsikt i hvordan plagene dinehenger sammen er også et viktig element som gjør det lettere å kunne endre tanke- og atferdsmønsteret ditt.
Psykoedukasjon vil være en naturlig del av behandlingen av ulike diagnoser.
Etter

Det er viktig at dubruker det du har lærtgjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil være et tema mot slutten av behandlingen.

Gå til kognitiv terapi hos voksne

Medikamentell behandling

Medikamenter får i enkelte tilfeller en plass i behandlingen. Ulike medikamenter har påvist effekt ved generalisert angstlidelse. Behandleren din kan hjelpe deg å finne ut om medikamentell behandling er aktuelt for deg.

Oppfølging

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi. Målet med terapi er å bli bedre på å mestre angsten, men det betyr nødvendigvis ikke at alle bekymringer blir borte. Ofte er det slik at andre plager knyttet til angsten (for eksempel hodepine eller søvnvansker) også blir bedre etter behandling.