HELSENORGE
Døgnavdeling

Alderspsykiatri

Alderspsykiatri er spesialisthelsetjeneste for personer som får en psykisk sykdom etter fylte 65 år. Det kan være angst, depresjon, psykose, demens eller andre psykiatriske sykdommer. Utredning og behandling kan forgå både poliklinisk, ambulant og ved innleggelse i sengepost. 

Ventetider

Innledning

Henvisning og vurdering

Aktuelle pasientgrupper som bør behandles/utredes i alderspsykiatrien:

  • Pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse som debuterer etter fylte 65 år
  • Pasienter med demenssykdom og betydelige atferdsproblemer og/eller psykiatriske symptomer.
  • Pasienter med uavklart demenssykdom eller mistanke om kognitiv svikt. Dette gjelder også pasienter under 65 år.
  • Pasienter med en alvorlig psykiatrisk lidelse fra tidligere, men ingen etablert kontakt i voksenpsykiatrien, eller når samtidige sykdommer og/eller høy alder gjør alderspsykiatrien hensiktsmessig.
  • Pasienter med sammensatte og komplekse tilstander som involverer psykiatri, somatikk, kognisjon og multifarmasi.

Før

Utredning i poliklinikk

Når din henvisning har blitt rettighetsvurdert og rett til helsehjelp i spesialisthelsetjeneste er innvilget, vil du få innkalling til time. Noen ganger ønsker vi at du har med deg pårørende til undersøkelsen. Du vil få beskjed om dette på forhånd.  

Du blir tatt imot av en fagperson, som vil informere deg om hva som skal skje før undersøkelsen starter.

Husk å ta med: 
  • Briller og høreapparat dersom du bruker det 
  • Oversikt over hvilke medisiner du bruker

Behandleren snakker med deg om din situasjon, og bruker standardiserte skjemaer for å kartlegge dine symptomer og plager. Det kan være kartlegging av ditt humør, dine angstplager eller hukommelsesproblemer. Dersom det er nødvendig vil en lege undersøke deg kroppslig. 

Hvis du har med deg pårørende vil en behandler gjerne snakke med vedkommende. Pårørende blir også bedt om å besvare spørsmål om din situasjon. På slutten av utredningen vil du og dine pårørende ha en felles avsluttende samtale med behandler.

Ved behov kan du bli henvist til supplerende undersøkelser. Det kan være spinalprøve, MR-bilde av hodet og/eller blodprøver.

Ambulant utredning

Ambulant utredning betyr at fagpersoner fra spesialisthelsetjenesten besøker deg der du bor. Dette skjer i de tilfeller hvor du er så alvorlig psykisk syk eller fysisk svekket at du ikke kan komme til poliklinikken.

Under undersøkelsen vil vi ha en samtale med deg. I tillegg bruker vi standardiserte utrednings- og kartleggingsinstrumenter. Pårørende blir også bedt om å besvare spørsmål om din situasjon, og om du bor i bolig med personell ønsker vi å innhente opplysninger fra dem også.

Utredning på alderspsykiatrisk sengepost

Hvis helsemessige og/eller praktiske forhold tilsier at du trenger å legges inn på alderspsykiatrisk sengepost, vil utredningen foregå der. 

Når du kommer til sengeposten vil du bli tatt imot av en fagperson som viser deg rommet ditt og enheten du skal være på. Du vil få en samtale med sykepleier/miljøterapeut og lege. Pårørende eller personal fra den institusjonen du har vært på kan være tilstede under samtalen. Legen vil undersøke deg og bestille eventuelle nødvendige tilleggsundersøkelser.

Under oppholdet på sengeposten vil det bli tatt forskjellige tester. Pårørendemøte blir avtalt etter behov. Vi vil vurdere dine ressurser med tanke på egenomsorg og du får samtale med din behandler minst en gang i uken.

Før du reiser hjem vil det være et oppummeringsmøte, eventuelt sammen med andre aktuelle representanter fra sykehuset og din kommune. Det blir også etablert kontakt med kommunen for informasjon om hjemreise dersom du har behov for kommunale tjenester. Hvis du trenger nye medisiner blir dette ordnet før du reiser hjem.

Under

Slik foregår utredningen 

Uansett om utredningen foregår på poliklinikk, hjemme hos deg eller mens du er innlagt på en alderspsykiatrisk sengepost, består den av de samme hovedelementene:  

Samtale for å kartlegge symptomer og plager 

Behandleren du møter vil snakke med deg om din situasjon, og bruke standardiserte skjemaer for å kartlegge dine symptomer og plager. Det kan for eksempel være kartlegging av humør, angstplager eller hukommelsesproblemer.  

Fysisk undersøkelse 

Dersom det er nødvendig vil en lege undersøke deg fysisk, og henvise deg til eventuelle tilleggsundersøkelser, for eksempel spinalprøve, MR-bilde av hodet og/eller blodprøver. 

Samtale med pårørende og evt. behandlere/pleiepersonale  

Hvis du har med deg pårørende vil en behandler gjerne snakke med vedkommende. De blir bedt om å besvare spørsmål om din situasjon, og vi innhenter også opplysninger fra personalet der du bor. Pårørendemøte blir avtalt etter behov. 

Oppsummering/videre plan 

På slutten av utredningen vil du og dine pårørende ha en felles avsluttende samtale med behandler. Hvis du har vært innlagt ved alderspsykiatrisk sengepost under utredningen, vil det være et oppummeringsmøte før du reiser hjem, eventuelt sammen med andre fagpersoner fra sykehuset og din kommune. Hvis du trenger kommunale tjenester, vil sykehuset gi kommunen beskjed om at du skal skrives ut. 

Behandling

Behandlingen kan bestå av psykoterapi, behandling med medisiner og elektrokonvulsiv terapi (ECT), og psykososiale tiltak. Psykososiale tiltak skal hjelpe deg med praktisk hjelp og sosiale utfordringer i hverdagen.  Vi ønsker å tilrettelegge behandlingen i samarbeid med deg og dine pårørende.

Medisiner kan være aktuelt ved ulike psykiske symptomer. Legen vil være spesielt opptatt av om medisinen passer sammen med de andre medisinene du bruker og det vil være viktig at du gir beskjed om bivirkninger.

Les mer om Psykoterapi

Psykoterapi

I psykisk helsevern, som er den delen av spesialisthelsetjenesten som tilbyr behandling av psykiske plager og lidelser, kan du få tilbud om ulike former for psykoterapi. Her kan du lese om noen av de sentrale psykoterapeutiske metodene som benyttes.

I psykoterapi, også kalt samtaleterapi, er det vanlig at terapeuten bruker elementer fra ulike terapeutiske tilnærminger. Psykoterapi kan også kombineres med for eksempel medikamentell behandling eller jobbrettede tiltak.
Psykoterapi kan være både individuell behandling, par- og gruppebehandling og par- eller familieterapi. Det finnes også mulighet for nettbasert psykoterapi. På dag- og døgnenheter tilbys det også miljøterapi basert på prinsipper fra psykoterapi.
Det er mange felles elementer i de ulike psykoterapeutiske metodene. For alle metodene er det viktig med en trygghet og tillit mellom paienten og terapeuten. Det er også viktig å være enige om målene for samarbeidet i terapien. Det å bli møtt med empati og forståelse er fellestrekk i alle terapiformene.

Om å gå i psykoterapi

I psykoterapi er en trygg og god allianse mellom behandleren din og deg som pasient viktig for et godt resultat. Dere bør være enige om hvilke mål det arbeides mot i terapien, og om hvilke metoder som skal benyttes av hver av partene for å nå målene.

Erfaring og forskning har vist at psykoterapi har hjulpet mange til å håndtere psykiske vansker som angst, depresjon, rusmiddelproblemer, psykoselidelser, søvnvansker og svekket selvfølelse. De fleste av oss er vant til å gå til lege når det feiler oss noe. Der får vi kanskje foreskrevet medisiner og blir bedt om å ta det rolig noen dager. I psykoterapi er du selv aktiv deltaker i behandlingen av de problemene du opplever.
Psykoterapi er hjelp til selvhjelp
Psykoterapi er på mange måter en form for hjelp til selvhjelp, der du gjennom samarbeidet med en profesjonell terapeut lærer å bli din egen terapeut. Terapeuten bidrar med kunnskap om hva som har hjulpet andre med tilsvarende problemer, mens du er eksperten på hvordan akkurat du opplever vanskene og hvilke tanker du har om hva som kan hjelpe.
Derfor er det viktig at dine egne ressurser, interesser og sterke sider kommer frem og blir brukt. Psykoterapi innebærer en mulighet til å tenke gjennom hvem du er, hvordan du har det, hvilke personer som betyr noe for deg og hva du ønsker for dem og for deg selv.
Samarbeidet foregår vanligvis i samtaler mellom deg og terapeuten din. Samtidig er støtte fra familie, venner og arbeidskolleger ofte av stor betydning for arbeidet du gjør i terapien.
Følgende spørsmål kan gi et godt utgangspunkt for det som foregår i psykoterapi:
  • Hva er det som plager deg mest i din nåværende situasjon?
  • Hvorfor søker du hjelp?
  • Hva er du fornøyd med i livet ditt, og hvilke egenskaper ved deg selv setter du mest pris på?
  • Hvordan skulle livssituasjonen din vært for at du fikk et bedre liv, og hvilke ønsker har du for familie og venner, arbeid og fritid?
  • Hvordan har du forsøkt å løse vanskene dine tidligere ?
  • Kan du tenke deg andre måter å løse vanskene på, og hvordan kan terapeuten hjelpe deg?
Allianse og trygghet er viktig for et godt resultat
Resultatene i psykoterapi er avhengig av at samarbeidet preges av interesse, respekt og ivaretakelse, og foregår i en atmosfære av forståelse, håp og realistisk optimisme. Behandlingsresultatet blir best når dine erfaringer og ønsker står sentralt, og når du selv medvirker aktivt i din egen behandling.
Viktig å ha tro på at endring er mulig
Mennesker som søker psykoterapi opplever ofte «å stå med ryggen mot veggen», det vil si uten å oppleve at de har gode måter å komme videre på. En følelse av hjelpeløshet og rådløshet er vanlig, og ikke sjelden oppleves dette som skremmende. Det kan være både fordeler og ulemper knyttet til endring, og det er naturlig at man er usikker. Utforsking av hva som er din motivasjon, er noe som ofte inngår i psykoterapi.
Ved å legge merke til hva du tenker, føler og gjør i situasjoner du opplever som vanskelige, kan du forstå mer av hva som skjer, og kanskje også se muligheter for positive endringer. Det kan være situasjoner preget av depresjon og angst, konflikter i forholdet til andre eller av at sterke følelser står i motsetning til hverandre.
Gode mål i psykoterapi
Mål i psykoterapi kan være langsiktige. Mye av det man arbeider med i psykoterapi berører selvfølelse, selvtillit, måter vi ser på verden og oss selv på og andre sentrale spørsmål. Minst like viktige er kortsiktige mål, som å gjennomføre bestemte aktiviteter, ofte noe man har kviet seg for. Arbeid med kortsiktige og konkrete mål har vist seg å være gunstig, også for de mer langsiktige målene.
Noen ganger kan du sammen med terapeuten din finne frem til måter å praktisere ny kunnskap på mellom timene. Med god planlegging kan du tørre å eksperimentere med egne handlingsmønstre, slik at du kan få nye erfaringer på en trygg måte.
Psykiske vansker svekker ofte selvtillit og selvfølelse. Et eksempel er en depresjon som kjennetegnes av at det negative får stort spillerom. Man legger merke til egne feil og hva man ikke synes man får til. Psykoterapi kan bidra til at du i større grad lærer å sette pris på deg selv. Da blir det lettere å følge opp egne interesser og å finne frem til og være sammen med mennesker du trives med og kan stole på.
  1. Før

    Det er som regel ingen forberedelser til timer med psykoterapi. Noen ganger får du oppgaver du skal trene på mellom timene.

  2. Under

    Her kan du lese mer om ulike former for psykoterapeutiske metoder

    Psykodynamisk psykoterapi
    Psykodynamisk psykoterapi består av flere ulike tilnærminger, og kan ta form både av korttidsterapi, for eksempel intensiv korttids psykodynamisk terapi, og mer langvarige terapiforløp, for eksempel psykoanalyse. Utgangspunktet er at forholdet til nære personer i barndom og oppvekst gjenspeiler seg i forholdet til andre senere i livet. Terapien rettes mot innsikt i slike sammenhenger, og hvordan ubeviste konflikter kan påvirke følelser og reaksjoner. Et eksempel er at et strengt selvbilde preget av skyld- og skamfølelse kan svekke livskvaliteten.
    Et mål i terapien er å bli mer bevisst hvordan man unngår eller beskytter seg mot skamfulle, skremmende eller smertefulle tanker, følelser og opplevelser. Ved depresjon legges det for eksempel ofte vekt på å bearbeide tapsopplevelser og forstå den psykologiske bakgrunnen for reaksjonen på tapet.
    Kognitiv atferdsterapi
    Kognitiv atferdsterapi retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, følelser og handlinger. Det er utviklet tilnærminger som er spesielt tilrettelagt for pasienter med en rekke ulike former for psykiske og fysiske lidelser, så vel som søvnproblemer, langvarige smerter og vedvarende utmattelse. Samtidig er kognitiv atferdsterapi et paraplybegrep som dekker flere ulike terapeutiske metoder. Eksempler er dialektisk atferdsterapi, metakognitiv terapi, eksponeringsterapi, skjematerapi, «mindfulness»-basert kognitiv atferdsterapi, atferdsaktivering og aksept- og forpliktelsesterapi (ACT). I psykisk helsevern er det vanlig at behandleren drar nytte av elementer fra flere av disse tilnærmingene.
    Eksempler på tiltak i kognitiv atferdsterapi er kartlegging av vanskelige situasjoner, utforming av aktiviteter som gir selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering til økt sosial kontakt og problemløsning, og forebygging av tilbakefall av plagene. En viktig del er å begrense tiden som brukes til gjentagende grubling og bekymring som bidrar til å forsterke psykiske helseproblemer.
    Emosjonsfokusert terapi
    Emosjonsfokusert terapi er en terapiform som går ut på å utforske, forstå og endre vanskelige og fastlåste følelser. Et prinsipp i denne terapiformen er at følelsene våre i stor grad påvirker hvordan vi har det, hvordan vi forstår oss selv og andre, og hvordan vi opptrer i livet.
    Følelser er nært knyttet til behov for trygghet, tilknytning og selvstendighet. Mister vi kontakten med våre følelser og behov kan det bidra til psykiske helseproblemer. Gjennom empatisk lytting og refleksjoner ledes pasienten i retning av en dypere følelsesmessig bearbeiding. I dette samarbeidet brukes også metoder fra for eksempel gestaltterapi.
    Interpersonlig psykoterapi
    Interpersonlig psykoterapi er bygget på at pasient og terapeut diskuterer ubearbeidede tapsopplevelser (som skilsmisse eller arbeidsløshet), problemer knyttet til nye roller (som når barna flytter ut eller ved pensjonering), konflikter med pårørende, og mangelfulle sosiale ferdigheter. Behandlingsmetoden kan lindre psykiske plager, som for eksempel angst og depresjon, ved at pasienten lærer seg å håndtere eller løse slike mellommenneskelige problemer. Målet er å bedre kommunikasjonen med andre mennesker, spesielt rundt pasientens følelser og behov. Terapien har elementer fra både psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi. 
    Opplevelsesorientert psykoterapi
    Opplevelsesorientert psykoterapi er en bred gruppe av ulike terapiformer. De mest kjente er gestaltterapi og klient- eller personsentrert terapi. De er blant annet rettet mot bevisstgjøring av og eventuelt frigjøring av undertrykte følelser for å fremme personlig vekst. Det finnes en rekke tilsvarende behandlingsformer som gjør bruk av musikk, dans og drama. Musikkterapi kan for eksempel virke positivt på både motivasjon, følelsesliv og sosiale ferdigheter.
    Parterapi
    Parterapi i psykisk helsevern tar utgangspunkt i at psykiske lidelser kan føre til problemer i parforholdet, samtidig som vansker i parforhold kan utløse, forsterke eller opprettholde de psykiske plagene. Det er utviklet egne former for parterapi for pasienter som både er deprimert og har samlivsproblemer. Målet er å hjelpe pasientene til å få innsikt i og endre reaksjonsmønstre og konflikter som utspiller seg i forholdet til andre og som bidrar til depresjon. En viktig komponent i behandlingen er også å støtte deprimerte foreldre i å ivareta sine barns behov.
    Familieterapi
    Familieterapi er en fellesbetegnelse på en rekke ulike terapeutiske tilnærminger. Felles er at man prøver å forstå problemer og lete etter løsninger ved å se på hvordan familiemedlemmer gjensidig påvirker hverandre. Derfor rettet man særlig søkelyset mot kommunikasjonen innad i familien og ulike roller som familiemedlemmene har ovenfor hverandre. Man er også opptatt av hvordan andre systemer og nettverk utenfor familien virker inn. Et utgangspunkt er at alle blir påvirket hvis ett familiemedlem har et problem, og at alle i en familie kan ha viktige innspill som må bli hørt for at det enkelte familiemedlem skal få det bedre. Familieterapi tilbyr hjelp til å avdekke negative familiemønstre og til å endre disse mønstrene.
    Miljøterapi
    Miljøterapi er vanligvis en del av tilbudet ved døgnbehandling. Hensikten med miljøterapien er å fremme pasientens muligheter for læring, mestring og personlig ansvar. Overordnet kan vi si at miljøterapi betegner en behandlingsform preget av miljøterapeutens planlagte, tilrettelagte og systematiske bruk av det som skjer i samspillet mellom pasienten og det miljøet vedkommende befinner seg i.
    Miljøterapi, også kalt miljøbehandling, er et uttrykk for et overordnet faglig perspektiv, enn en konkret metode. Miljøterapi har sitt utspring i institusjonsbehandling, og er i dag ofte knyttet til institusjoner der arbeid med barn, ­ungdom, voksne og personer med utviklingshemming står sentralt.
    Et mål med miljøterapi er at symptomer lindres og at pasienten gjennom erfaringer styrker sin tro på egen mestring, finner forebyggende strategier og får økt håp for fremtiden.

  3. Etter

    Du kan sammen med terapeuten finne måter å gjøre det du har lært mellom timene. Med god planlegging utfordres du til å utfordre dine egne handlingsmønstre. Da får du nye erfaringer på en trygg måte.

Gå til Psykoterapi

Les mer om Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg, effektiv og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et krampeanfall ved å gi en kontrollert mengde strøm gjennom elektroder plassert på hodet. Behandlingen skjer i narkose og med muskelavslappende midler.

Elektrokonvulsiv behandling brukes særlig når psykologisk behandling eller behandling med medikamenter ikke har vært tilstrekkelig, eller når behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlige bivirkninger). Metoden kan også være aktuell ved mani og ved alvorlig depresjon med selvmordsfare og vrangforestilling.
ECT vurderes også ved andre alvorlige psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni. ECT kan være særlig nyttig ved alvorlig depresjon preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestillinger. Det samme gjelder ved depresjoner i høy alder når behandling med antidepressiver eller psykoterapi ikke har vært nok eller gir plagsomme bivirkninger.
Elektrokonvulsiv terapi består ofte av 6-12 behandlinger. Behandlingen er frivillig, og du må gi skriftlig samtykke til at den kan gjennomføres.
  1. Før

    ECT utføres i narkose. Før behandlingen går du gjennom en generell medisinsk undersøkelse. Hvis du har andre sykdommer som for eksempel hjerte-/lungesykdom, kan det være aktuelt å ta ekstra prøver og røntgenundersøkelser. Undersøkelsene kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt i sykehuset.

    Faste

    Før ECT må du faste. Du betyr at du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før behandlingen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før behandlingen. Inntil 1 time før ECT kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).

  2. Under

    Selve behandlingen varer i noen minutter imens du er i narkose. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlingen. De fleste ønsker å hvile et par timer etter ECT-behandling. Du får utfyllende informasjon om dette underveis.

  3. Etter

    Bivirkninger

    ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Det er forskjeller fra person til person i graden av bivirkninger av ECT. I noen tilfeller kan mer langvarige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner oppstå. Disse problemene med hukommelse gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling.

    Oppfølging

    Etter endt behandling planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall av den psykiske lidelsen.Aktuelle tiltak her er samtaleterapi, medikamentell behandling, oppfølging avfastlege og annet helsepersonell i kommunen.

Gå til Elektrokonvulsiv terapi

Etter

Etter behandling i alderspsykiatrisk avdeling kan det tilrettelegges for ulike alternativer for oppfølgning. 

  • Dersom du har vært behandlet ved innleggelse i døgnavdeling kan det være aktuelt at du i en periode kommer til alderspsykiatrisk poliklinikk eller får oppfølging ambulant. 
  • Noen ganger kan denne oppfølgningen også bli gitt ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS).

De fleste, både de som har vært behandlet ved innleggelse og de som har hatt et poliklinisk tilbud vil ha behov for tilbud i kommunehelsetjenesten som hjemmesykepleie, psykiatrisk sykepleier og hjemmehjelp. Fastlegen har da hovedansvaret for behandlingen din framover og vil samarbeide med aktuelle samarbeidspartnere.

Kontaktinformasjon

Buss

​Sjekk Skyss.no og rute 485

Parkering

​Parkeringsplassen er bak sykehuset og gangavstand til inngang A

Praktisk informasjon

Informasjon ved innleggelse på sykehuset

Vi ønsker deg velkommen til NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus og vil at du ved innleggelsen til utredningsoppholdet noterer deg følgende:
Ta med rikelig med tøy. Sykehuset vasker ikke pasienttøy.
Husk å ta med toalettsaker: tannkrem / tannbørste, såpe, sjampo osv.
Vi ønsker at du ikke har med deg større pengebeløp eller bankkort, men det er fint om du har med ca kr 500 til privat forbruk.
Det er viktig at du tar med briller, høreapparat, rullator eller andre personlige hjelpemidler. Vi anbefaler at det ikke medbringes barberhøvler, men at du heller tar med barbermaskin.
Hvis du røyker - ta med tobakk.
Dersom du har mottatt skjema om «min livshistorie» er det fint om du tar dette med.
Du ønskes velkommen til oss og vi håper du vil ha nytte av oppholdet!

Visitt-tider

​Visittiden er som hovedregel mellom kl 16:00 og 18:30. Vi ber om at pårørende alltid ringer på forhånd og avtaler nærmere besøkstidspunkt og lengde. Det vil av ulike årsaker kunne skje endringer som gjør at vi fra tid til annen ikke kan ta imot besøkende

WIFI - trådløst nett

​På sykehuset finnes det WIFI tilbud til pasienter og pårørende

Fant du det du lette etter?