Døgnavdeling

Alderspsykiatri

Alderspsykiatri er spesialisthelsetjeneste for personer som får en psykisk sykdom etter fylte 65 år. Det kan være angst, depresjon, psykose, demens eller andre psykiatriske sykdommer. Utredning og behandling kan forgå både poliklinisk, ambulant og ved innleggelse i sengepost.

Ventetider

Se ventetider på Velg behandlingssted (Helsenorge)

Innledning

Henvisning og vurdering

Aktuelle pasientgrupper som bør behandles/utredes i alderspsykiatrien:

Pasienter med alvorlig psykiatrisk lidelse som debuterer etter fylte 65 år
Pasienter med demenssykdom og betydelige atferdsproblemer og/eller psykiatriske symptomer.
Pasienter med uavklart demenssykdom eller mistanke om kognitiv svikt. Dette gjelder også pasienter under 65 år.
Pasienter med en alvorlig psykiatrisk lidelse fra tidligere, men ingen etablert kontakt i voksenpsykiatrien, eller når samtidige sykdommer og/eller høy alder gjør alderspsykiatrien hensiktsmessig.
Pasienter med sammensatte og komplekse tilstander som involverer psykiatri, somatikk, kognisjon og multifarmasi.

Før

Utredning i poliklinikk

Når din henvisning har blitt rettighetsvurdert og rett til helsehjelp i spesialisthelsetjeneste er innvilget, vil du få innkalling til time. Noen ganger ønsker vi at du har med deg pårørende til undersøkelsen. Du vil få beskjed om dette på forhånd. 

Du blir tatt imot av en fagperson, som vil informere deg om hva som skal skje før undersøkelsen starter.

Husk å ta med:

Briller og høreapparat dersom du bruker det
Oversikt over hvilke medisiner du bruker

Behandleren snakker med deg om din situasjon, og bruker standardiserte skjemaer for å kartlegge dine symptomer og plager. Det kan være kartlegging av ditt humør, dine angstplager eller hukommelsesproblemer. Dersom det er nødvendig vil en lege undersøke deg kroppslig.

Hvis du har med deg pårørende vil en behandler gjerne snakke med vedkommende. Pårørende blir også bedt om å besvare spørsmål om din situasjon. På slutten av utredningen vil du og dine pårørende ha en felles avsluttende samtale med behandler.

Ved behov kan du bli henvist til supplerende undersøkelser. Det kan være spinalprøve, MR-bilde av hodet og/eller blodprøver.

Ambulant utredning

Ambulant utredning betyr at fagpersoner fra spesialisthelsetjenesten besøker deg der du bor. Dette skjer i de tilfeller hvor du er så alvorlig psykisk syk eller fysisk svekket at du ikke kan komme til poliklinikken.

Under undersøkelsen vil vi ha en samtale med deg. I tillegg bruker vi standardiserte utrednings- og kartleggingsinstrumenter. Pårørende blir også bedt om å besvare spørsmål om din situasjon, og om du bor i bolig med personell ønsker vi å innhente opplysninger fra dem også.

Utredning på alderspsykiatrisk sengepost

Hvis helsemessige og/eller praktiske forhold tilsier at du trenger å legges inn på alderspsykiatrisk sengepost, vil utredningen foregå der.

Når du kommer til sengeposten vil du bli tatt imot av en fagperson som viser deg rommet ditt og enheten du skal være på. Du vil få en samtale med sykepleier/miljøterapeut og lege. Pårørende eller personal fra den institusjonen du har vært på kan være tilstede under samtalen. Legen vil undersøke deg og bestille eventuelle nødvendige tilleggsundersøkelser.

Under oppholdet på sengeposten vil det bli tatt forskjellige tester. Pårørendemøte blir avtalt etter behov. Vi vil vurdere dine ressurser med tanke på egenomsorg og du får samtale med din behandler minst en gang i uken.

Før du reiser hjem vil det være et oppummeringsmøte, eventuelt sammen med andre aktuelle representanter fra sykehuset og din kommune. Det blir også etablert kontakt med kommunen for informasjon om hjemreise dersom du har behov for kommunale tjenester. Hvis du trenger nye medisiner blir dette ordnet før du reiser hjem.

Under

Slik foregår utredningen

Uansett om utredningen foregår på poliklinikk, hjemme hos deg eller mens du er innlagt på en alderspsykiatrisk sengepost, består den av de samme hovedelementene:

Samtale for å kartlegge symptomer og plager

Behandleren du møter vil snakke med deg om din situasjon, og bruke standardiserte skjemaer for å kartlegge dine symptomer og plager. Det kan for eksempel være kartlegging av humør, angstplager eller hukommelsesproblemer.

Fysisk undersøkelse

Dersom det er nødvendig vil en lege undersøke deg fysisk, og henvise deg til eventuelle tilleggsundersøkelser, for eksempel spinalprøve, MR-bilde av hodet og/eller blodprøver.

Samtale med pårørende og evt. behandlere/pleiepersonale

Hvis du har med deg pårørende vil en behandler gjerne snakke med vedkommende. De blir bedt om å besvare spørsmål om din situasjon, og vi innhenter også opplysninger fra personalet der du bor. Pårørendemøte blir avtalt etter behov.

Oppsummering/videre plan

På slutten av utredningen vil du og dine pårørende ha en felles avsluttende samtale med behandler. Hvis du har vært innlagt ved alderspsykiatrisk sengepost under utredningen, vil det være et oppummeringsmøte før du reiser hjem, eventuelt sammen med andre fagpersoner fra sykehuset og din kommune. Hvis du trenger kommunale tjenester, vil sykehuset gi kommunen beskjed om at du skal skrives ut.

Behandling

Behandlingen kan bestå av psykoterapi, behandling med medisiner og elektrokonvulsiv terapi (ECT), og psykososiale tiltak. Psykososiale tiltak skal hjelpe deg med praktisk hjelp og sosiale utfordringer i hverdagen. Vi ønsker å tilrettelegge behandlingen i samarbeid med deg og dine pårørende.

Medisiner kan være aktuelt ved ulike psykiske symptomer. Legen vil være spesielt opptatt av om medisinen passer sammen med de andre medisinene du bruker og det vil være viktig at du gir beskjed om bivirkninger.

Les mer om Psykoterapi

Psykoterapi

Psykoterapi kan hjelpe mange til å håndtere angst, depresjon, rusmiddelproblemer, psykoselidelser, søvnvansker, negativt selvbilde og mangel på selvtillit.

I psykoterapi er du selv aktiv deltaker i behandlingen av de problemene du opplever. Vi har fokus på hvordan du opplever problemene dine, og hva du tror kan hjelpe.

Terapeuten bidrar med kunnskap om hva som har hjulpet andre med liknende problemer. Du er eksperten på hvordan akkurat du opplever vanskene og hvilke tanker du har om hva som kan hjelpe. Derfor er det viktig at dine egne ressurser, interesser og sterke sider kommer fram og blir brukt. Psykoterapi innebærer mulighet til å tenke gjennom hvem du er, hvordan du har det, hvilke personer som betyr noe for deg og hva du ønsker for dem og for deg selv.

Før

Det er ingen forberedelser til timen.
Under

Psykoterapi innebærer som regel samtaler mellom deg og din terapeut.;
Følgende spørsmål kan gi gode utgangspunkt for det som foregår i psykoterapi:
- Hva er det som plager deg mest i din nåværende situasjon?
- Hvorfor søker du hjelp?
- Hva er du fornøyd med i livet ditt og hvilke egenskaper ved deg selv setter du mest pris på?
- Hvordan skulle din livssituasjon vært for at du fikk et bedre liv, og hvilke ønsker har du for familie og venner, arbeid og fritid?
- Hvordan har du forsøkt å løse dine vansker før du kom hit for å få hjelp?
- Kan du tenke deg andre måter å løse vanskene på, og hvordan kan terapeuten hjelpe deg?
Samarbeidet mellom deg og din terapeut bør preges av respekt, forståelse og ivaretakelse. Dine egne erfaringer og ønsker skal stå sentralt. Behandlingsresultatet blir best når du deltar aktivt i egen behandling.
Ved å legge merke til hva du tenker, føler og gjør i vanskelige situasjoner, kan du få økt forståelse for hva som skjer. Det kan være situasjoner der du opplever depresjon, angst, konflikter i forhold til andre eller sterke følelser som står i motsetning til hverandre. Når du blir bevisst på dine reaksjoner, kan vi sammen finne positive endringer. Vi utforsker også hva som er din motivasjon for endring.
Mål i psykoterapi kan være langsiktige. Mye av det vi arbeider med berører selvfølelse, selvtillit, måter vi ser på verden og på oss selv og andre sentrale spørsmål. Minst like viktige er kortsiktige mål, som å gjennomføre bestemte ting, ofte noe man har kviet seg for. Arbeid med kortsiktige og konkrete mål har vist seg å være gunstig, også for de mer langsiktige målene.
Psykiske vansker svekker ofte selvtillit og selvfølelse. Et eksempel er en depresjon som kjennetegnes av at det negative får stort spillerom. Man legger merke til egne feil og hva man ikke synes man får til. Psykoterapi kan bidra til at du i større grad lærer å sette pris på deg selv. Da blir det lettere å følge opp egne interesser og å finne frem til og være sammen med mennesker du trives med og kan stole på.
Etter

Du kan sammen med terapeuten finne måter å praktisere ny kunnskap mellom timene. Med god planlegging utfordres du til å eksperimentere med egne handlingsmønstre. Da får du nye erfaringer på en trygg måte.

Gå til Psykoterapi

Les mer om Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi

Elektrokonvulsiv terapi (ECT) er en trygg og godt etablert behandling ved alvorlige depresjoner. Ved ECT utløses et kontrollert epileptisk anfall ved å gi strøm mot hodet. Behandlingen skjer i narkose.

Elektrokonvulsiv behandling brukes fordi den virker raskt og er svært effektiv når behandling med legemidler ikke har vært tilstrekkelig, eller der behandling med medikamenter ikke er anbefalt (for eksempel på grunn av besværlige bivirkninger).

ECT vurderes også ved andre alvorlige psykiske lidelser som mani og noen former for schizofreni. Ved alvorlig depresjon som kan være preget av næringsvegring, selvmordsfare og vrangforestilling, bør behandling med ECT være et førstevalg. Dette gjelder også depresjoner i høy alder når behandling med legemidler eller terapi ikke har vært nok eller gir plagsomme bivirkninger.

Elektrokonvulsiv terapi består ofte av 6-12 behandlinger. Behandlingen er frivillig og du må gi skriftlig samtykke til at den kan gjennomføres.

Før

ECT utføres i narkose. Før behandlingen må du derfor gjennom en generell medisinsk undersøkelse. Hvis du har andre sykdommer som for eksempel hjerte-/lungesykdom, kan det være aktuelt å ta ekstra prøver og røntgenundersøkelser. Undersøkelsene kan gjøres poliklinisk, eller mens du er innlagt i sykehuset.
Faste
Før ECT må du faste. Du betyr at du skal ikke spise fast føde eller drikke melk i 6 timer før behandlingen. Du kan gjerne drikke klare væsker (vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te, kaffe uten melk/fløte) inntil 2 timer før. Unngå røyk, snus, tyggegummi og sukkertøy i 2 timer før behandlingen. Inntil 1 time før ECT kan du svelge medisiner med et glass vann (maks. 150 ml).
Under

Selve behandlingen varer i noen minutter imens du er i narkose, og skjer ved at vi utløser et kontrollert epileptisk anfall ved å påføre elektrisitet mot hodet ditt. Du blir fulgt av helsepersonell før, under og etter behandlingen.
Etter

De fleste ønsker å hvile et par timer etter ECT-behandling. Du får utfyllende informasjon om dette underveis.
Etter endt behandling, planlegges vedlikeholdsbehandling og forebyggende tiltak for å hindre at du får tilbakefall. Vedlikeholdsbehandlingen kan bestå av samtaleterapi, medikamentell behandling, oppfølging i kommune og fastlege, og/eller ny behandling med ECT.
ECT kan gi hukommelsesvansker i tiden under og etter behandlingen. Det er individuelle forskjeller i graden av bivirkninger av ECT. I noen tilfeller kan mer langvarige hukommelsesproblemer i form av tap av enkelte personlige minner oppstå. Dette gjelder særlig minner fra ukene og månedene før ECT-behandling.

Gå til Elektrokonvulsiv terapi

Etter

Etter behandling i alderspsykiatrisk avdeling kan det tilrettelegges for ulike alternativer for oppfølgning.

Dersom du har vært behandlet ved innleggelse i døgnavdeling kan det være aktuelt at du i en periode kommer til alderspsykiatrisk poliklinikk eller får oppfølging ambulant.
Noen ganger kan denne oppfølgningen også bli gitt ved et distriktspsykiatrisk senter (DPS).

De fleste, både de som har vært behandlet ved innleggelse og de som har hatt et poliklinisk tilbud vil ha behov for tilbud i kommunehelsetjenesten som hjemmesykepleie, psykiatrisk sykepleier og hjemmehjelp. Fastlegen har da hovedansvaret for behandlingen din framover og vil samarbeide med aktuelle samarbeidspartnere.

Kontaktinformasjon

Buss

Sjekk Skyss.no og rute 485

Parkering

Parkeringsplassen er bak sykehuset og gangavstand til inngang A

Praktisk informasjon

Informasjon ved innleggelse på sykehuset

Vi ønsker deg velkommen til NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus og vil at du ved innleggelsen til utredningsoppholdet noterer deg følgende:
Ta med rikelig med tøy. Sykehuset vasker ikke pasienttøy.
Husk å ta med toalettsaker: tannkrem / tannbørste, såpe, sjampo osv.
Vi ønsker at du ikke har med deg større pengebeløp eller bankkort, men det er fint om du har med ca kr 500 til privat forbruk.
Det er viktig at du tar med briller, høreapparat, rullator eller andre personlige hjelpemidler. Vi anbefaler at det ikke medbringes barberhøvler, men at du heller tar med barbermaskin.
Hvis du røyker - ta med tobakk.
Dersom du har mottatt skjema om «min livshistorie» er det fint om du tar dette med.
Du ønskes velkommen til oss og vi håper du vil ha nytte av oppholdet!

Visitt-tider

Visittiden er som hovedregel mellom kl 16:00 og 18:30. Vi ber om at pårørende alltid ringer på forhånd og avtaler nærmere besøkstidspunkt og lengde. Det vil av ulike årsaker kunne skje endringer som gjør at vi fra tid til annen ikke kan ta imot besøkende

WIFI - trådløst nett

På sykehuset finnes det WIFI tilbud til pasienter og pårørende